Endelig ferie og snart gift :)

Da tar jeg endelig ferie og godt er det. Har vært relativt lite motivert de siste par ukene, og ting har gått svært så trått. Men nå er det endelig tid for å snu døgnet og gjøre som man vil et par uker. Har ingen planer for disse dagene, noe som er ubeskrivelig deilig. Men den første uka kommer nok likevel til å gå fort, men da heldigvis på grunn av noe jeg virkelig gleder meg stort til. Den 15. august blir jeg nemlig gift med Mona :) Yeeeeeay!!!!

Vi er kommet langt i forberedelsene, og har vel egentlig kun enkelte detaljer igjen, sånn rent bortsett fra selve vielsesdagen da. Gleder meg til å endelig fåse denna kjolen som Mona har holdt så hemmelig, men hu er pen uansett. det blir i alle fall en stor dag som feires med familie og gode venner, så om noen småting blir glemt, så er ikke det så farlig.

Bruk stemmeretten.....eller???

Det er som kjent snart valg, og nettstedene flommer over av tester av typen "Hvolket parti tilhører du" og "Hvem kjemper for dine fanesaker". Mine resultater ble et sted mellom 40 - 45 prosent tilhørighet hos hvert eneste parti, med Frp som et hederlig unntak, der svora jeg 22 prosent.........ja der blei jeg klokere gitt .

Jeg har til nå valgt å avstå fra å bruke min stemmerett, ved de valg hvor jeg har hatt lov til det, og får da ofte høre "Ja har du ikke stemt, har du heller ikke lov til å klage". Neivel, betyr det at de partiene vi har i landet per dags dato dekker alle muligheter for politikk, i alle mulige saker?? I såfall er det smått skremmende......finnes det ingen annen form for partipolitikk enn de valgene vi allerede har??? Sorry folkens, men v\jeg mener jeg har all mulig rett til å klage.

Her har vi RV, som fortsatt snakker væpnet revolusjon i 2009, og har synspunkter og innfallsvinkler som burde ha dødd ut sammen med Sovjetunionen. Vi har SV, som i og for seg har en del fornuftig å komme med, kanskje særlig i miljøspørsmål, men har så sørgelig liten gjennomslagskraft at det aldri vil bli noe ut av det, og skulle det noen gang bli det, kommer det et skatte og avgiftshelvete i kjølvannet. Disse utgjør venstresiden i norsk politikk.

I sentrum har vi Arbeiderpartiet, som mer og mer begynner å ligne Høyre unde Willoch. Tipper salige Gerhardsen så smått har begynt å snu litt på seg i graven, når han ser hva livsverket hans har begynt å ligne på. Så har vi Senterpartiet, som er flinke på distriktspolitikk. Faktisk så flinke at dersom de fikk bestemme ville byene bli tømt for all virkomhet, og alle utdanningsinstitusjoner, og bli ghettoer hvor annethvert hus står tomt. Venstre er for de som bor på Grünerløkka, noe oppslutningen også viser. I tillegg er en stemme til Venstre i praksis en stemme til Frp. Deretter hat du KrF som står for heller grumsete holdninger overfor de som ikke er helt A4, for eksempel homofile. Her har du da sentrumspartiene.

Til slutt har vi høyresiden, der et ralativt stort Høyre opplever en generasjonskløft, hvor den eldre garde fortsatt klamrer seg til Willochtidens idèer, og den yngre garde kjemper for å ta det hele et knepp til mot Høyre. Dette gjør Høyre til et småbrunt vedheng til Frp, som på sin side er et populistisk tulleparti, med skremmende høy oppslutning. De har for øvrig slagordet "Frp-for folk flest"....newsflash: Hvite, kjederøykende nordmenn er ikke folk flest.

Så sitter jeg her da, og føler meg mindre klok på dette enn da jeg begynte. Finner man en sak man liker hos et parti, tar det bare et par avsnitt til i partiprogrammet, førman finner noe annet som er totalt håpløst.

Slutter meg nok til et av landets største parti denne gangen også jeg, nemlig Sofapartiet.

Heisann!

Ja da var jeg jaggu å finne på egen blogg og greier også. Jeg følte det var på tide å kaste seg på en trend igjen. Lenge siden sist nå. Må vel ha vært da jeg pådro meg facebook for vel to år siden det. Jeg har et relativt ambivalent forhold til dette med trender. Noen liker jeg, andre liker jeg ike, og noen fatter jeg ikke hvor kom fra og hvorfor de har livets rett.

Trender jeg liker er av typen facebook, twitter og alt det der. Artig å holde kontakt med masse kjente, og bedrive generelt pisspreik, uten å ha mobiltelefonen på konstant lading. For på besøk er det ingen som går lenger, gud forby. Jeg liker også det faktum at dersom man havner i en litt heftig passiar med en eller annen, kan man bare gå og slette det man har sagt, dersom man skulle trå litt over streken. Det går jo ikke dersom man aktisk har en reell samtale med noen, ansikt til ansikt eller per telefon. Man kan jo alltids blånekte for å ha sagt noe,men det blir vel i de fleste tilfeller litt for dumt, med mindre man står og snakker med Britney Spears, Jan Thomas eller Frode Kippe. Det gjør man takk og pris ikke så altfor ofte.

Trender jeg ikke liker er for eksempel partyturer til Ayia Napa, sånn for å ta en siste fest med folka fra sentralskolen, før man kanskje havner i hver sin paralellklasse på ungdomsskolen, og aldri ser hverandre igjen (OMG!!!!). Nå spiller vel kanskje alderen, både den fysiske og den psykiske, inn på oppførselen til enkelte som drar nedover dit. Og for all del, er man ung, så skal man prøve og feile, det er ikke det. Men når man feiler såpass monumentalt at man faktisk ikke er i stand til å møte opp på første dag i 7C, er det en institusjon kalt foreldre som burde ha våkna og lukta kaffen for minst et kvarter siden. Hva i huleste er det man tenker på når man gir poden et reisegavekort til Kreta på 10.000 spenn, til konfirmasjonen, med et "God tur" som eneste ord på veien. Riktignok er man "voksen" etter konfen, men det betyr ikke at foreldrenes ansvar opphører så fort den siste kakebiten er fortært. I tillegg er det vel et par vel kyniske reiseoperatører med i bildet her også, som med enkelhet kunne sjekkes opp av de rette instanser i ny og ne. Denne utviklingen må stoppes. Kanskje får jeg selv en sønn eller ei datter en dag, og jeg nekter å la de vokse opp i den tro at Paradise Hotel er selve definisjonen på livet, kun fordi jeg ga faen.......

En trend jeg ikke fatter hvor kom i fra eller hvorfor har livets rett, er dette at man så fort man blir B-kjendis, tror man kan synge, for så å betale en slesk kar med opptaksutstyr en haug med penger, for å få sluppet en totalt intetsigende singel, eller en kalkun av et album. Det er dessverre så mange eksempler på dette. Lene Alexandra, Aylar, Paul Gascoigne, Paris Hilton, Are og Odin, Katrine Moholt og nå sist men ikke minst Jan Thomas (jada, han igjen). Hvis alle de kunne holdt en lav profil i det de kan (tilsynelatende) og kun det, ville verden vært et mye bedre sted og leve, ihvertfall for meg.

Vel vel, der har dere et lite innsyn i hvilke trender jeg liker og ikke liker, og det er vel ingen stor hemmelighet at det mønsteret er temmelig låst. Det er i grunn alt jeg har tenkt å si om emnet noensinne. Kan vel hende jeg slumper innom temaet igjen, i underbevisstheten.

Ellers skal i grunn denne bloggen være et sted hvor ting skal ut en gang for alle, på godt og vondt.