Heisann!

Ja da var jeg jaggu å finne på egen blogg og greier også. Jeg følte det var på tide å kaste seg på en trend igjen. Lenge siden sist nå. Må vel ha vært da jeg pådro meg facebook for vel to år siden det. Jeg har et relativt ambivalent forhold til dette med trender. Noen liker jeg, andre liker jeg ike, og noen fatter jeg ikke hvor kom fra og hvorfor de har livets rett.

Trender jeg liker er av typen facebook, twitter og alt det der. Artig å holde kontakt med masse kjente, og bedrive generelt pisspreik, uten å ha mobiltelefonen på konstant lading. For på besøk er det ingen som går lenger, gud forby. Jeg liker også det faktum at dersom man havner i en litt heftig passiar med en eller annen, kan man bare gå og slette det man har sagt, dersom man skulle trå litt over streken. Det går jo ikke dersom man aktisk har en reell samtale med noen, ansikt til ansikt eller per telefon. Man kan jo alltids blånekte for å ha sagt noe,men det blir vel i de fleste tilfeller litt for dumt, med mindre man står og snakker med Britney Spears, Jan Thomas eller Frode Kippe. Det gjør man takk og pris ikke så altfor ofte.

Trender jeg ikke liker er for eksempel partyturer til Ayia Napa, sånn for å ta en siste fest med folka fra sentralskolen, før man kanskje havner i hver sin paralellklasse på ungdomsskolen, og aldri ser hverandre igjen (OMG!!!!). Nå spiller vel kanskje alderen, både den fysiske og den psykiske, inn på oppførselen til enkelte som drar nedover dit. Og for all del, er man ung, så skal man prøve og feile, det er ikke det. Men når man feiler såpass monumentalt at man faktisk ikke er i stand til å møte opp på første dag i 7C, er det en institusjon kalt foreldre som burde ha våkna og lukta kaffen for minst et kvarter siden. Hva i huleste er det man tenker på når man gir poden et reisegavekort til Kreta på 10.000 spenn, til konfirmasjonen, med et "God tur" som eneste ord på veien. Riktignok er man "voksen" etter konfen, men det betyr ikke at foreldrenes ansvar opphører så fort den siste kakebiten er fortært. I tillegg er det vel et par vel kyniske reiseoperatører med i bildet her også, som med enkelhet kunne sjekkes opp av de rette instanser i ny og ne. Denne utviklingen må stoppes. Kanskje får jeg selv en sønn eller ei datter en dag, og jeg nekter å la de vokse opp i den tro at Paradise Hotel er selve definisjonen på livet, kun fordi jeg ga faen.......

En trend jeg ikke fatter hvor kom i fra eller hvorfor har livets rett, er dette at man så fort man blir B-kjendis, tror man kan synge, for så å betale en slesk kar med opptaksutstyr en haug med penger, for å få sluppet en totalt intetsigende singel, eller en kalkun av et album. Det er dessverre så mange eksempler på dette. Lene Alexandra, Aylar, Paul Gascoigne, Paris Hilton, Are og Odin, Katrine Moholt og nå sist men ikke minst Jan Thomas (jada, han igjen). Hvis alle de kunne holdt en lav profil i det de kan (tilsynelatende) og kun det, ville verden vært et mye bedre sted og leve, ihvertfall for meg.

Vel vel, der har dere et lite innsyn i hvilke trender jeg liker og ikke liker, og det er vel ingen stor hemmelighet at det mønsteret er temmelig låst. Det er i grunn alt jeg har tenkt å si om emnet noensinne. Kan vel hende jeg slumper innom temaet igjen, i underbevisstheten.

Ellers skal i grunn denne bloggen være et sted hvor ting skal ut en gang for alle, på godt og vondt.